Ei lang økt

Tilbragte 2 dager i ørneskjulet litt utafor Tromsø. Den første kom det ingen ørn innom. Så kun en og det var på lang avstand. Langt fra første gangen det ikke kommer ned ørn i år. Velger ikke å kalle det for bomtur uansett. Har stor glede av å sitte i skjulet uansett,tror spenningen med at det "kanskje" kommer noe,er en viktig faktor. Ikke minst er stillheten,roen,elvebruset,lyden av småfugler,kråker,ravn osv verdt turen .
Den andre dagen er ørna på plass fra morgen til kveld. 3 voksne fugler nede samtidig på åtet og det i svært varierende lysforhold. Blir ingen spektakulære bilder,men det betyr mindre. Bare gleden ved å beskue disse prektige rovfuglene på nært hold holder lenge for meg...

Endelig kom ørna igjen.

Etter et par bomturer tok jeg turen til skjulet natt til torsdag.
Lysnet rundt 07.30. Får tidlig besøk av en del kråker og skjærer. Oppdager den første ørna rundt 12. Etter hvert sitter det 6 ørner i trærne rundt skjulet. Lyset er fantastisk. Men da den første ørna kommer inn på åtet rundt 16,har sola forlatt plassen.
Får kun to ørner ned denne dagen,begge voksne.
Tar bare noen få dokumentasjonsbilder. Sitter heller og betrakter de mektige fuglene mens de spiser. Kjenner rett og slett en glede over at ørna igjen er på plass. Både håper og tror at det vil bli flere fine dager ved skjulet framover.

Når jeg holder på å pakke og lyset er så godt som borte,tusler en revefant forbi på behørig avstand. Stopper opp flere ganger og "snuser". Kan vel ikke være min tåfis den har ferten av på så lang avstand:)

Må vel legge ut et bilde av en av ørnas plageånder.